Hei. På lille julaften dro jeg, vbror, vbestemor, vfar sin tvillingsøster og familien hennes til en av de største kirkene her i byen for å hjelpe til med å levere matkurver til de som ikke har det så lett. Vi kom dit klokka 9 og det å se så mange møte opp var bare så fantastisk. Det var fult av mat overalt, mange bokser og herlige mennesker som var villige til å ta i ett tak for å hjelpe de som ikke er så heldige som oss.
Det vi gjorde var rett å slett å putte forskjellig julemat oppi alle 300 boksene. Var alt i fra frukt og grønnsaker, brød, nudler, pålegg, kakemikser, supper, juice, melk lemonade, kylling, kalkun+++. Etter at all maten var sortert tok alle med seg så mange bokser som de fikk plass til i bilene og kjørte til de forskjellige familiene i Milton som virkelig trengte mat, spessielt i jula.
Det var én familie som virkelig skilt seg ut. Vi kjørte inn til et nabolag der husene så falleferdige ut. de var små, gammle, og det så ut som om de kunne rase sammen når som helst. Har aldri sett noen leve i så dårlige omgivelser før, hvertfall ikke med mine egene øyne. Vi fant omsider addressen og banket på døren. Det kom ut et par i 60-70 årene. De snakket kunn spansk og forsto ikke helt hva vi gjorde på døre til dem. mannen gjorde et tegn på at han skulle komme bort til bilen for å se hva vi hadde med til dem og reaksjonen hannes kommer jeg ALDRI til å glemme. Se for deg en skrøpelig gammel meksikansk mann, hoppe rundt, le, gråte og danse av glede rett forran deg. Det var akkurat det denne mannen gjorde og den følelsen jeg fikk inni meg når han gjorde det må være en av de beste følelsene jeg noen gang har opplevd. kona fikk tårer i øynene og ble helt målløs. det morsommste var når vi kjørte bort så ga han oss to tommler opp med et stort glis om munnen. Det var så godt å få gi og ikke bare få.
Jeg er så utrolig heldig. Jeg er født i et av verdens rikeste land, jeg har et stort, fint og varmt hus å komme hjem til hver dag med verdens beste familie, vi har alt vi trenger pluss litt til. For ikke å snakke om at jeg har fått verdens beste mulighet til å reise til ett helt nytt land og oppleve alt dette. Det er virkelig ikke alle som har det like bra som oss og jeg kan aldri få sagt hvor takknemlig jeg er for alt jeg har. Den dagen satt spor i meg og jeg kommer nok aldri til å glemme det.
-Ida